HVER KULE HAR SIN SJARM (reprise fra 2006)

Hurra, vi har jubileum i år. Det er snart 20 år siden den første kula ble kastet nord for hotellet. Og det er 14 år siden jeg skrev den første «Jan Åges skru». Da kan det vel være litt artig med litt mimring. Dette skrev jeg i mars 2006:

Jeg synes det er veldig gledelig at så mange deltar i innendørspillet i Peter Pan-hallen denne vinteren. Flere nye medlemmer har vi jo også fått, blant annet trivelige Syver Næss som reiser helt fra Høyjord for å kaste kuler i Holmestrand. Men personlig savner jeg noen av ”de gamle traverne” som pleier å være med ute. Kanskje får vi se noen av dem snart?

Foreløpig har hele 31 personer deltatt i tirsdagsturneringene. Det er et imponerende høyt tall, som beviser at petanque-sporten virkelig har festet grepet her i ”byen under fjellet” Med hele 70 medlemmer er vi da også Norges største og en av få klubber med egen hall.
 
I løpet av mars skal vi forhandle med eierne av hallen om ny kontrakt, og jeg er veldig spent på hva resultatet blir. Inntil vi vet resultatet, får vi kose oss oppå de 16 tonnene med sand og grus som ivrige medlemmer spredde utover betongen like før jul.

Og jeg holder fast ved mitt petanque-motto: Hver kule har sin sjarm! For meg betyr det at nye muligheter kommer selv om jeg legger ei dårlig kule. Neste gang skrur jeg den kanskje helt inntil grisen! Tar en fransk en.

Jan Åge, mars 2020

BLI EN RÅTASS!

Du er en råtass du. Hun kalte meg råtass flere ganger den kvelden på Hvitstein stadion. Ikke fordi jeg var ufyselig, usportslig eller målte feil.  Neida, det var rett og slett fordi jeg la kulene mine inntil grisen opptil flere ganger. Og i følge ei ordbok er en råtass en person som er særdeles dyktig til noe. Derfor tar jeg det som  et kompliment å bli kalt råtass selv om ordet også kan benyttes i negativ betydning. Al Capone var jo en råtass! Al Capone og Jan Åge Paulsen!! Vi har mange råtasser i HPK og da i positiv betydning,- ingen gangstere hos oss!

Men jeg var mer råtass før. På ryggen min kunne jeg ha tatovert best før 2015! Da var jeg en skikkelig råtass!

Men som sagt: Vi har skikkelig mange råtasser i klubben vår. Flere enn de fleste andre klubbene i Norge. Det kan vi være stolte av.

Hun som kalte meg råtass er selv en virkelig råtass. En av de beste kvinnelig råtassene vi har hatt i HPKs snart 20 årige historie. Fortsett å være rå du som kalte meg råtass. Det likte jeg.

Få liker rå biff, men vi liker rå spillere fra HPK. Så derfor har jeg en oppfordring til deg:
BLI EN RÅTASS DU OGSÅ!

Holmestrand, 16.09.19

28 PROSENT DAMER I PETER PAN-HALLEN

Tall er gøy. Statistikk er gøy. Og begge deler kan være interessante,- særlig hvis det handler om petanque. Derfor skal du få det litt artig nå. For dette skal handle om petanque i Peter Pan-hallen siste innesesong som nylig er avsluttet.

         I denne sesongen deltok det 63 spillere som er 9 færre enn forrige sesong, men det var likevel nok folk der hver spillekveld! Det var aldri trykkende stemning i hallen selv om Reidun vant vinlotteriet fem ganger. Men det er ikke vin  jeg skal skrive om.

         Derimot kan jeg jo skrive om noe annet som er godt, nemlig DAMER. Hele 17 damer var med denne sesongen. Det er ny rekord og 28 prosent av deltaker antallet. Mannfolka utgjorde da 72 prosent.

         Vi hadde besøk av mange spillere fra andre kommuner og andre land. To kinesiske damer og en mann fra Latvia var til og med innom Peter Pan-hallen. Kaspars fra Latvia bor på Bekkestua, jobber i Drammen og deltok i mange av våre medlemsturneringer.

         45 av deltakerne bor i Holmestrand og det betyr at 18 spillere kom fra andre steder. Eller sagt på en annen måte: 70 prosent kom fra Holmestrand og 30 prosent fra andre steder.  Fra Stokke kom det flest. Men det har også vært med folk fra Oslo, Tønsberg, Lier, Åsgårdstrand, Horten, Sande, Sandefjord og Bekkestua.

         Nå skal grusen i Peter Pan-hallen få ligge og godgjøre seg i noen måneder. Utesesongen er i gang og ny statistikk bygges opp. Femti prosent av dere vil hver kveld helt sikkert bli blant den øverste halvdelen på resultatlista!!

Holmestrand,  04.05.19

KUL(E) PÅ SKINNLEGGEN

Svømming og petanque er to sporter med få skader, men noen har jeg sett og en skade har jeg selv fått føle. Jeg fikk den av en spiller som bor på Høybråten, og den gjorde jævlig vondt. Jeg kan imidlertid takke meg selv for jeg sto på feil sted.

Det var i Peter Pan-hallen for noen år siden under en nasjonal turnering. Han, jeg nevner ikke navn, skulle skyte. Jeg sto ved enden av banen. Kula kommer i rasende fart, minst 70 kilometer i timen. Den treffer oppå en annen kule og spretter mot høyrebeinet mitt.  Treffer meg på skinnleggen. Fy f….! Han som kastet roper: -Traff jeg deg, Jan Åge? –Ja, au…..Spilleren, som fortsatt bor på Høybråten, rekker armene i været og roper BRAVO! Jeg hadde det vondt og gikk med kul på skinnleggen i mange uker.

En litt pussig og sjelden skade så jeg under en nasjonal turnering på grusbanen på Gullhaug.  Tidligere måtte vi tegne opp ringen som vi skulle kaste fra. Nå hadde vi fått plastringer. En av våre spillere skulle kaste ringen tilbake. Dette hadde han aldri gjort tidligere og beregnet derfor feil. Ja, han kastet den så hardt og høyt at han traff nesa på en medspiller! Blodet silte og hun som ble truffet måtte spille resten av turneringen med plaster på nesa!

Det er ikke lurt å spille Petanque i sandaler. Jeg synes synd på han som samtidig slapp ikke en, men to kuler ned på stortåa si! Au da! En dum idrettsskade!

Når vi skal hedre noen på petanquebanen så gjør vi det ofte ved å slå to kuler mot hverandre. Det gir en fin lyd og skaper god stemning. Men fullt så stemningsfullt ble det ikke for han som fikk en finger mellom de to kulene han slo mot hverandre.

 En liten «gris» kan også påføre smerte på en spiller som aner fred og ingen fare. En gang så jeg en «gris» fare som en prosjektil gjennom lufta og treffe en spiller i panna! Der ble det en solid kul som etter hvert ble både gul og blå.

Men den verste skaden jeg har vært vitne til er et brukket håndledd. Det skjedde med han som snublet i tauet som skilte to baner. Han gikk rett på trynet, tok seg for med hendene og knekk,- brudd.

Men pytt, pytt,- noen småskader tåler vi kulespillerne.

Holmestrand 28.01.2019

PETANQUEBANEN – ET SJEKKESTED?

For noen dager siden spurte en mann meg om petanquebanen er et bra sjekkested. Jeg måtte svare som sant er at det vet jeg ikke. For min egen del ble jeg ferdig med å sjekke damer for et halvt århundre siden, så jeg har aldri tenkt på om petanquebanen er et bra sjekkested. Men vi har mange søte og greie damer i klubben vår og noen av dem er single, så du har kanskje en mulighet, sa jeg til han.

Mannen fikk nesten stjerner i øynene da jeg sa dette. Han så utvilsomt mulighetene til å skaffe seg en kjæreste hvis han begynte å spille petanque.

Jeg har et par fine replikker som jeg tror kan gi resultater fortalte han meg. Jeg kan for eksempel si: - Vil du være med meg hjem og se på kulene mine?  Jeg for min del tror at det spørsmålet ikke vil gi de helt store resultatene.

Mannen har foreløpig ikke vist seg på våre medlemsturneringer…..

Kanskje han mangler kuler?

Holmestrand, 19.07.2018

Før e dame!

Ingri uten d. Men ikke uten mot. Nå tar hun fatt på ledervervet i klubben vår. Hun blir den første kvinnen som er sjef i HPK. Tidligere har hun vært sekretær i mange år og gjorde en utmerket jobb. Jeg var leder da og var mektig imponert over hennes raske avleveringer av referater fra styremøtene. De kom til meg på mail som regel samme kvelden som styremøtene ble holdt. Men Ingri er noe så sjeldent som en beskjeden (på noen områder) bergenser. Hun sier at hun vet for lite om petanque og var derfor veldig i tvil om å stille som lederkandidat. Men jeg kan underskrive på at hun vet mer om petanque og HPK enn de fleste. Som mangeårig sekretær i klubben vår har hun kunnskaper mer enn nok til å styre HPK.

Hun liker å hjelpe andre. Ingri har blant annet vært daglig leder på Botne aktivitetssenter, hatt redningshunder i mange år, turleder i Holmestrand turistforening og har gjort mye, mye mer for å glede og hjelpe andre. Men det vil føre for langt hvis jeg skulle ramse opp alt.

Ingri er Verdensmester i friidrett for sjøfolk! Hun er utdannet telegrafist og beseiret de andre damene som prøvde seg. Hun har en fantastisk personlig rekord på 60 meteren. Den løp hun på 8,2. Ikke mange i HPK som har løpt raskere! Som ung spilte hun håndball for Sandviken i Bergen og du ser på henne at hun fortsatt er sprek.

Vi er heldige som har fått henne som leder. Jeg sier som Halvdan Sivertsen: Før e dame!

Holmestrand, 09.05.2018

JÅP

Kuler og Skøyter

Eric Heiden i bare underbuksa på Hvitstein 

Er du klar over at Helge (Skjørberg) flere ganger har stått med pistol i handa på Hvitstein stadion? Ikke fordi han er kriminell, men han har vært starter i mange skøyteløp. Formann i Holmestrand og Botne skøyteklubb har han også vært. Når Helge nå er på Hvitstein stadion, er det kuler han har i hendene, - petanquekuler. Og han er ikke alene. I søndre sving kryr det av folk med kuler i hendene.

Hverken Helge eller jeg, eller noen andre for den saks skyld, ante i 1978 at det skulle arrangeres petanqueturneringer på Hvitstein stadion. Vi visste ikke en gang hva petanque er,- hadde aldri hørt om det.

I mange år var Holmestrand Vestfolds skøytehovedstad og i 1978 ble det arrangert skøytelandskamp mellom Norge og Sovjet på Hvitstein. Nå har banen blitt HPKs nye hjemmebane og skøyter er skiftet ut med kuler. Petanquespillere trår der hvor mange av verdens beste skøyteløpere har vært før dem.

Under skøytelandskampen i 1978 ble det oppnådd så mange gode tider at Hvitstein stadion ble regnet som en av de hurtigste lavlandsbanene i verden.  Derfor trakk banen til seg flere gode løpere. USAs Eric Heiden har banerekorden på 500 meter med 38,2. Og Martsjuk fra Sovjet har banerekorden på 5000m med 7,15,62, for å nevne to av dem.

Bare så forbanna synd at Sten Stensen ble slått på 5000m av Martsjuk i den landskampen i 1978!  Men skitt au, nå er det petanque som gjelder.

Jan Åge

Holmestrand, 13.09.2017

XIT DØVESKOLEN

Den siste petanqueturneringen er spilt på grusbanen til Nedre Gausen kompetansesenter, eller Døveskolen som mange holmestrandinger kaller stedet. De som nå eier stedet vil ikke ha kulekastere der. De vil heller tjene penger. Og vi petanquespillerne starter en ny tidsepoke på Hvitstein stadion.

På Døveskolens grus har vi hatt det fint i mange år. Der har vi arrangert hele tre Norgesmesterskap, ett nordisk mesterskap for veteraner, tallrike nasjonale turneringer og hundrevis av medlemsturneringer. Et stort antall spillere fra fjernt og nær har kjempet om poeng på denne banen.

Våre ukentlige tirsdagsturneringer har vært til glede for mange forbipasserende som har fått seg litt gratis underholdning. For ikke å snakke om de som har kjørt tog gjennom byen. Mange av dem har nok lurt litt på hvem de galningene var som sto og kastet kuler i all slags vær. Nå er det altså slutt på det faste ukentlige innslaget nede i byens sentrum. Og de som sitter i toget gjennom Holmestrand får bare fjellveggen midt i fleisen når de titter ut av vinduet!

Verden, og Holmestrand, er i forandring, men petanquekulene er fortsatt runde og spillerne like ivrige på Hvitstein stadion som de var på Døveskolen. Petanque, det swinger!

Holmestrand, 02.05.2017

MANGE BORTKASTA UKER

Jeg har en gang sagt at ei uke uten petanque er ei bortkasta uke. Og nå har jeg sannelig hatt mange bortkasta uker. Det har ikke blitt mye kulespill på meg det siste halvåret. Men i begynnelsen av februar er jeg tilbake på banen og det gleder jeg meg virkelig til. Og jeg skal komme grusomt tilbake! Til sommeren blir jeg ikke lett å slå!

Jeg savner samværet med petanquevennene mine, og ser fram til å møte dere alle igjen.

Nå er det snart jul og de eneste kulene jeg får trille er de med oransje skall!

Jeg ønsker dere alle en riktig hyggelig jul og et godt nytt år med god helse og mange fine stunder på petanquebanen.

Holmestrand, 20.12.2016

BARSKE KARER GRÅTER IKKE

Sist jeg felte noen tårer tror jeg var i 1989 da min far døde. Det var tårer i sorg. Søndag 21. august kom det også noen tårer. Jeg klarte nesten ikke å få fram et ord. Leppene skalv og alt jeg fikk sagt var tusen takk. Gråten satt i halsen. Jeg var blitt utnevnt som æresmedlem i Norges Fleridrettsforbund, seksjon petanque! Jeg var så rørt, stolt og takknemlig.

Og det var så totalt overraskende. Jeg visste ingen ting på forhånd. Dagen før sa dattera vår, Kari, at hun hadde en liten overraskelse til oss. Men ville ikke si hva det var. Hun skulle hente Elin og meg på søndags morgen. Vi lurer veldig på hva hun nå har funnet på, hvor vi skal.

Så kjører hun oss til Nedre Gausen der den nasjonale turneringen Gausengrisen arrangeres. Oj, tenker jeg: Skal klubben kanskje gi meg en blomsterbukett fordi jeg har vært indisponert i noen uker og ikke fått spilt petanque?

Så begynner lederen i seksjon petanque i Norges Fleridrettsforbund, Signe, å holde en tale. Hva er dette? Hun snakker jo om meg. Jeg skjønner lite til å begynne med, men så begynner det å gå opp for meg. Hun skryter jo av meg. Jeg blir nesten litt svimmel og har på følelsen at jeg sjangler da hun ber meg komme fram for å motta beviset på at jeg er utnevnt som æresmedlem.

Underleppa mi skjelver, klump i halsen og noen tårer pipler fram. Denne gangen er det ikke sorgtårer som i 1989, men GLEDESTÅRER.

Holmestrand, 23.08.16

SKYTTEREN FÅR SKYLDA

Jeg vil helst være legger. Men under medlemsturneringene må jeg mange ganger være skytter. I nasjonale turneringer er jeg også skytter når Arild og jeg spiller dobbel. Men jeg er ingen god skytter, har vel en treffprosent på 50. Noen ganger er det bedre enn det og noen ganger dårligere.

Det hender forresten at jeg har noen svært gode dager. Innendørs i vinter traff jeg faktisk 9 ganger på ni forsøk. Det var en fantastisk følelse, og de som så det sto bare og måpte! Så det går opp og ned her i verden, for meg som alle andre. Og utendørs i år har jeg faktisk hatt en carreau! Slett ikke verst.

Skytteren på et lag er en utsatt person, og det er vel han som har det største presset på å prestere. Når skytteren bommer eller gjør en feil, blir det lagt veldig merke til. Hvis en legger er dårlig, blir ikke det lagt så mye merke til.

Og derfor blir det ofte sånn at skytteren får skylda når et lag taper en kamp. Men det er blodig urettferdig. Jeg kjenner spesielt en spiller i klubben, jeg skal ikke nevne navn, som alltid skylder på skytteren hvis han taper. Fy! Vi bør huske på at når leggeren på laget ikke greier å legge bedre enn motstanderen, så blir skytteren tvunget til å skyte,- og får kanskje skylda hvis det går galt. Og de fleste er enige om at det er urettferdig. Jeg vil gjerne minne om at ingen vinner en kamp alene. Petanque er et lagspill.

Tilbake til mine egne skyteferdigheter. Min personlige rekord i en skytekonkurranse er 9 poeng. Ikke mye å skryte av, men jeg kan trøste meg med at mange oppnår en dårligere poengsum enn det under NM. Så i årets klubbmesterskap satser jeg alt på å forbedre rekorden min. Og gjør jeg ikke det, så får jeg gi skytteren, altså meg selv, skylda!

Holmestrand, 12.05.2016

SIST IGJEN

Hvis Norges beste sprinter skulle løpe 100-meter mot Usain Bolt, var resultatet gitt på forhånd. Nordmannen hadde ikke hatt en sjanse. I flere andre idretter er det også så store favoritter at ingen greier å slå dem. Men sånn er det ikke i petanque. Der kan faktisk alle slå alle. Det sies at fotballen er rund, men petanquekulene er enda rundere!
Ja, jeg har faktisk slått både Norgesmestre og landslagsspillere. Mitt største øyeblikk i så måte var da jeg under NM i Fredrikstad for noen år siden vant 13-12 over en landslagsspiller. Og det var til og med i singel! Geir og jeg slo Benny , Norges beste, og Razaka i en nasjonal dobbelturnering på Nedre Gausen. Utrolig! Men veldig morsomt. Og jeg kunne ha nevnt flere sånne store øyeblikk for meg på petanquebanen. Jeg var bedre før.

I det siste har det blitt mange tap for mag. Jeg ble sist i vår siste medlemsturnering i Peter Panhallen. Jeg og min makker ble sist i to V65-turneringer i Peter Pan-hallen nylig og det ble sisteplass i en V65-turnering i Vestbyhallen. Fem sisteplasser i begynnelsen av dette året. Jo, jeg var bedre før.

Men så var det dette med at kulene er runde da. Det er en trøst å se at klubbens beste også blir sist noen ganger. Ja, tilogmed Norges beste blir sist av og til. Og mange har tapt en eller flere kamper med sifrene 0 – 13. Heia Fanny! Noen sier at du blir ingen god petanquespiller før du har tapt 0- 13.

Men jeg slutter ikke å spille petanque så lenge jeg kan se grisen. Foran neste turnering er jeg igjen optimist. Jeg regner med å vinne de fleste kampene. Jeg skal ikke bli sist igjen………….

Holmestrand, 06.04.2016

STOPPET I SIKKERHETSKONTROLLEN

Elin og jeg er på vei til solfylte dager på Tenerife. Vi går i kø på Gardermoen på vei mot sikkerhetskontrollen. Så er det av med jakka, klokka og beltet. Mobiltelefonen og lommeboka legges i et trau. Sekken tas av, og sammen med alt det andre sendes det på bånd og gjennomlyses. Jeg går gjennom slusa. Det piper ikke. Venter så på sekken og det andre jeg har sendt til gjennomlysing.

Og der kommer det. Jeg griper etter sekken, men får ikke tak i den. En av sikkerhetsvaktene snapper den foran nesa på meg, går bakover og sender den til gjennomlysing en gang til. Den kommer til syne igjen. Sikkerhetsvakta tar den, ser på meg og spør om han kan åpne den. Det er helt OK for meg.

Han roter i sekken. Jeg begynner å lure på hva i all verden dette er. Så vinker han på meg og ber meg komme bak skranken. Han tømmer sekken helt. Jeg blir enda mer forbauset, men så kommer svaret. Fra en fold i sekken min trekker sikkerhetsvakta ut en stor spiker! Så stor at du kan drepe et menneske med den.

Han ser spørrende på meg uten å si noe. – Å, sier jeg. Den har jeg brukt til å lage ringer med når jeg spiller petanque. Sikkerhetsvakta blir enda mer spørrende. Han har øyensynlig aldri hørt om petanque. Og jeg forteller villig om spillet og sier lett smilende at han bare kan beholde spikeren. Jeg ser vel ikke ut som en terrorist eller morder, så han gjør en grimase, kaster spikeren i ei kasse og sier at jeg kan gå.

Spikeren hadde ligget i sekken i mange år, helt fra den tida da vi ikke brukte plastringer, og jeg hadde helt glemt den.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Jeg fikk da lært en sikkerhetsvakt på Gardermoen litt om petanque!

Holmestrand, 20.02.2016

Del denne siden